Historien bak Celsius-skalaen

Det er vanskelig å tenke seg en tid uten gradert temperaturmåling, men da var ikke alltid sådan. Før oppdagelsen av termometeret i 1593 kunne folk bare ane varmekontakten ved å bruke væssetter som fylte glasskopper eller voksene til kroppen. I løpet av århundrene ble det utviklet flere måtesser for temperaturmåling, men de var ofte upræcise og ikke alltid samsvarte med hverandre.

Det var i denne sammenheng at den svenske astronom Anders Celsius ble interessert i å finne en mer nøyaktig måte casinocelsius.co til å måle vannets kokepunkt på. I 1742 rapporterte han om sin oppdagelse av at smeltingpunkten for vann ved normaltrykk var like mye under kokepunktet som dette er over frysepunktet, eller knap 100 grader av forskjell mellom disse punktene.

Dette førte til utviklingen av det som vi i dag kjente som Celcius-skalaen. Den besto da av en linje fra -40 grader for vannets frysepunkt frem mot +100 grader for dets kokepunkt, med nøyaktigheten 1/10 grad.

Oppbygningen og prinsippet i Celsius-skala

I moderne tid er Celcius-skalaen bygd opp slik at den begynner fra -273,15 grader ( absolute null), som representerer absolutt nulpunktet. Fra dette punktet strekker seg skalaen ut fremover til 0 grader på frysepunktslinjen for vann ved normaltrykk.

Denne linje er definert som den grad hvor væskens kokepunkt og smeltingpunkt nettopp møtes, da dette også er temperaturen hvor det inntrer en dramatisk endring i noen fysiske egenskaper for denne væsken. En slik temperaturlinje kalles normalt 100 grader.

Vi kan nå se hvordan Celsius-skalaen ble konstruert på basis av koke- og smeltingpunktene til vann, men det var også nødvendig å definere grensen mellom de to punktene. For å gjøre dette er det først nødvendig med en mer presis måte til å bestemme disse temperaturinnfeltningene enn hva som tidligere har vært mulig.

Hva betyr Celsius-skalaen

Nå hvor vi har definert og bygd opp skalaen, kan vi se hvordan den fungerer i praksis. Når man vil måle temperaturen til et gitt sted eller for en given substans, benytter man da selvfølgelig grad Celsius (°C) som enhet.

Da har vi ellers også vært nødt til å definere hva den grensepunkt mellom koke- og smeltingpunkter betyr på praktisk måte. For dette er det flere mulige temperaturer, avhengig av hvorvidt man ser på vann eller andre væsker som ikke har samme faststoffsmeltingstemperatur.

Av disse grunner kan det være svært nyttig å tenke på Celsius-skalaen i sammenhång med hverandre. Slike målinger er bl.a nødvendige for vitenskapsfolk, tekniske ingeniører og andre profesjoner innen fagfeltet som henger tett til matematikk og naturvitenskap.

Bruken av Celsius-skala i dag

Selv om det allerede har vært utviklet flere måtesser for temperaturmåling, så er Celcius-skalaren den mest brukte nå. Det skyldes ikke bare dens nøyaktighet på grunn av dens oppbygning som beskrevet ovenfor, men også at Celsius-skalaen ble satt til å være internasjonalt standard for grad mål og temperaturmåling.

Vi kan se hvor denne skalan er praktisk både innad i fagfelten og blant andre mennesker når vi studerer hvordan vann koker ved 100 grader og fryser videre ned ved 0 grader. Ved å føre temperaturen til støpesmetingen over fra -273,15 ( absolutt null) frem til +100 (normalt nulpunkt), har man fått en skala hvor hvert tiende grad er tatt ut av denne strekningen og definert som et enhet på Celsius-skalan. Dette betyr at dersom vann fryser videre etter dette punktet, vil temperaturinnfallet bli større enn hvis det var mellom kokepunktet for normalt vann.

For å få en bedre oversikt over hvordan skalaen virker i praksis er vi også nødt til å tenke på noen av de andre målene som har blitt foreslått eller praktisk anvendt. Det første er Fahrenheit-skala, og det finnes flere grunner til hvorfor denne skal betraktes fordi den allerede har vært i bruk så lenge.

Forholdet mellom Celsius- og Fahrenheit-skalene

Dersom vi sammenligner de to skalane med hverandre kan vi nå se hvordan Celsius-skalaen faktisk er en konstruksjon som ikke bare ble brukt på noen spesielle måter, men også var utviklet for å være nøyaktig. Når vann fryser videre etter kokepunktet ved 100 grader (for normaltrykk), vil temperaturinnfallet bli større enn hvis det skulle ha vært mellom smeltingpunktene for normalt vann.

Det betyr også at dersom en ønsker å måle temperaturen til et gitt sted, da er Celcius-skalaen den mest brukte og nøyaktige i dag. En av de største motsetningene som finnes mellom Celsius- og Fahrenheit-skalane skyldes hvordan grensen mellom kokepunktet for vann ved normaltrykk og smeltingpunkter til andre væsker er definert.

Et godt eksempel på hvordan disse to målene kan ha forskjeller i anvendelse, er når man benytter seg av væske med faststoffsmeltingstemperatur under frysepunktet for vann (is). I dette tilfellet vil Celsius-skalaen ikke være like presis som den ville vært hvis væskens smeltingpunkt lå over 0 grader, mens Fahrenheit-skalen derimot vil ha samme størrelse på temperaturskalfall.

Fellespunkter mellom Celsius- og Fahrenheit-skalene

Nå hvor vi har fått en god forståelse av hvordan de to målene fungerer hverandre i praksis, kan man se at det også er noen felles punkter. Blant annet er begge skalane bygd opp slik at den første temperatur innfeltning etter frysepunktet ligger på -40 grader (Celsius) eller 32 Fahrenheit.

I dette samspillet mellom de to målene finner vi også en god innsikt om hvordan hver av dem fungerer, og noen felles punkter som representerer det største punktet hvor disse skal være sammenfallende med kokepunktet for normalt vann.